| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Manuskriptbeskrivelse til De unges Forbund
skrevet av Tone Modalsli
1. NBO MS.4° 1109A
Egenhendig arbeidsmanuskript. Egenhendig leggnummerering (av to og to legg) i formen 1 & 2 – 19 & 20, det siste legget 21. Nyere paginering 1–20 og foliering 21–22, deretter leggnummerering 23–32 på første side av hvert legg fra og med legg 4. Ved henvisning nedenfor til sider i manuskriptet brukes side- eller bladtall for de første tre leggene (til og med bl. 22), deretter Ibsens leggnummer med bladtallet i skarpe klammer (tallene 23–32 brukes ikke). På s. 1: «De unges Forbund. / Lystspil / i 5 Akter / af / Henrik Ibsen. / 1868.» Manuskriptet er i HU 6, 493 kalt «Første utkast».
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
S. 1 tittelside, s. 3 tittelen, s. 4 «Personerne», s. 5 – legg 21 skuespillets tekst (fullstendig), med rettelser. Frem til og med begynnelsen av s. 11 er manuskriptet opprinnelig omhyggelig skrevet, fra s. 1 til og med de innledende sceneanvisningene på s. 5 uten rettelser, men fra selve replikktekstens begynnelse er det omhyggelig skrevne gjennomarbeidet med mange rettelser med skjødesløs skrift. Resten av manuskriptet (fra s. 11) er overveiende skjødesløst skrevet, med partier bl.a. i legg 19 & 20 og 21 med mer omhyggelig skrift. Aktoverskriftene og i hvert fall begynnelsen av de påfølgende innledende sceneanvisningene er alltid omhyggelig skrevet. Store deler av manuskriptet fremstår som rask, sammenhengende nedskrift, med relativt få rettelser. Det er det eldste bevarte manuskriptet. Det må bygge på et tidligere utkast som Ibsen omtaler i brev til Hegel 31. oktober 1868: «Nu er hele Udkastet færdigt og nedskrevet». Dette utkastet er tapt; det kan ha inneholdt en forholdsvis utførlig planskisse. At manuskript 1 innledes med tittelblad og personliste, og at aktbegynnelsene er omhyggelig skrevet, tyder på at det er skrevet med grunnlag i dette eldre utkastet, jf. ES 3, 424. I samme brev sier han at første akt er «aldeles fuldført», og det fremgår at han er godt i gang med resten. Denne utarbeidelsen må være manuskriptet Ms. 4° 1109a, jf. hans datering av aktene, gjengitt under Datering nedenfor. Tittelbladet har ingen spor av den undertittelen som Ibsen nevner i brevet til Hegel 31. oktober 1868, og som Hegel fraråder (se Tilblivelse ovenfor). Om ES’ forsøk (3, 422) på å datere tittelen på grunnlag av leggnummereringen, se Mengde, struktur og rekkefølge nedenfor. ES argumenterer i samme forbindelse for at de fire første sidene har hørt med «næsten helt fra først af», personnavnene på listen på s. 4 er de samme som er brukt i hvert fall i første akt (listen har Stenborg, for ham brukes navnet Stensgaard først i tredje akt, legg 9 & 10, bl. [5]r; Selma overtar for listens Margrete i slutten av annen akt, legg 9 & 10, bl. [3]r; Ringdal er amtsfullmektig i listen og i første akt). Det er all grunn til å tro at hele manuskriptet er skrevet i den rekkefølgen som foreligger. Det finnes enkelte streker og mange skarpe klammer, begge deler med blyant; fra og med legg 15 & 16 er noen av klammene med blå blyant. Katalogen i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling opplyser (i et notat tilføyd mellom 1928 og 1935) om Ibsen-manuskriptene Ms. 4° 1107–19: «Flere av skuespilhåndskriftene har blyantstreker (særlig parenteser). Disse er satt der av Julius Elias under arbeidet med ‹Efterlatte skr.›» Jf. brev fra Elias til Halvdan Koht 18. mai 1907 (NBO Brevs. 386), der han beskriver sin generelle fremgangsmåte: Etter nøyaktig kollasjon har han forsynt alle varianter med hakeparenteser, slik at Koht ikke trenger å gjennomgå med avskriveren annet enn de stedene som er markert på denne måten. Han opplyser også at han enkelte steder har brukt farveblyant for å forhindre feil. Om Elias, se Hender og skrift nedenfor.
DATERING.
S. 1 (tittelsiden): «1868.» Ibsen har skrevet inn datoer ved begynnelsen og slutten av hver akt. Datoene er: 21. oktober 1868 (s. 5, begynnelsen av første akt), 26. oktober 1868 (legg 4, bl. [1]v, slutten av første akt), 12. november 1868 (legg 4, bl. [2]r, begynnelsen av annen akt), 27. november 1868 (legg 9 & 10, bl. [4]v, slutten av annen akt), 10. desember 1868 (legg 9 & 10, bl. [5]r, begynnelsen av tredje akt), 19. desember 1868 (legg 13 & 14, bl. [3]v, slutten av tredje akt), 10. januar 1869 (legg 13 & 14, bl. [4]r, begynnelsen av fjerde akt), 25. januar 1869 (legg 17 & 18, bl. [4]r, slutten av fjerde akt), 4. februar 1869 (legg 17 & 18, bl. [4]v, begynnelsen av femte akt) og 28. februar 1869 (legg 21, bl. [4]v, slutten av femte akt). Datoene må gjelde utarbeidelsen av dette manuskriptet, jf. om dateringen av manuskript 2 nedenfor. Sluttdatoen for første akt svarer til det Ibsen skriver i det nevnte brevet til Hegel 31. oktober 1868: «hele 1ste Akt er aldeles fuldført, 2den Akt vil være det om 8 Dage». Sluttdatoen for tredje akt stemmer med hva han skriver i brev til Hegel 22. desember: «Mit Lystspil er nu fremrykket till 4de Akt.» Jf. beskrivelsen av manuskript 2 nedenfor, avsnittet Datering.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av 21 legg. Ibsen har nummerert dem to og to i øvre venstre hjørne av hvert leggs første side, slik: 1 & 2, 3 & 4 osv. til 19 & 20, det siste legget er nummerert 21. Legg 1 & 2 har først ett dobbeltblad som trolig opprinnelig var merket 1 (&-tegnet synes skrevet oppå en tidligere avsluttende parentes), så to dobbeltblad (fire blad) lagt inni hverandre uten nummerering, til slutt to dobbeltblad lagt inni hverandre, merket 2. Legg 3 & 4 består av to + to dobbeltblad; de to første var opprinnelig merket 3, de to siste er merket 4. Leggene 5 & 6 til og med 19 & 20 består alle av åtte blad (fire dobbeltblad), og den doble nummereringen må være opprinnelig; nummerleddene synes skrevet samtidig, og det andre av disse «dobbeltleggene» har ingen egen nummerering eller merking. ES (3, 422) mener at leggmerkingen viser at leggene 1 og 2 må være lagt sammen før eller samtidig med legg 5 & 6, og at tittelbladet dermed er eldre enn annen akt, som begynner i legg 4, bl. [2]r med datoen 12. november 1868. Hvis ES med dette mener at den dobbelte merkingen 1 & 2 er foretatt idet Ibsen begynner på 5 & 6, er det en usikker slutning; det er ingen ting i veien for at denne nye måten å merke de første fire leggene på kan ha vært gjort senere. Men at disse fire leggene er skrevet før legg 5 & 6, er utvilsomt, se Innhold og genetisk status ovenfor. Legg 21 består av fire blad (to dobbeltblad). I alt har manuskriptet 86 blad. Legg 1 & 2 er senere (ikke av Ibsen) paginert 1–20 og de to første bladene av legg 3 & 4 foliert 21 og 22; tallrekken fortsetter fra og med legg 4 som leggnumre, 23–32. S. 2 (versosiden av tittelbladet) er blank, alle andre sider er beskrevne.
Manuskriptet er bundet inn sammen med manuskript 2 (Ms. 4° 1109b). Bindet er håndlaget av bokbinderfirmaet Refsum, etter 1948. Beskrivelsen i katalogen over Universitetsbibliotekets Ibsen-utstilling 1928 (Holtsmark red. 1928, 12–13) forutsetter at delene er løse, det samme synes å gjelde i Lie 1948, 90. I katalogen over bibliotekets Ibsen-utstilling 1956 (Minneutstilling 1956, 54–55) er teksten tatt fra Lie. Bindet måler ca. 180 × 222 mm.Alle mål er bredde × høyde, målt midt på siden (bind måles midt på forpermen). Rygg og hjørner er i rødt skinn; bindets innhold er angitt med gulltrykk på ryggen. Permene har overtrekkspapir med mønster i grønt og brunt. Forsatspapiret er marmorert i grått med gullskimmer. Mellom selve manuskriptet og fremre og bakre forsatsblad er et gulaktig dobbelt flyblad med det ene bladet (den ene halvdelen av dobbeltbladet) limt sammen med respektive forsatsblad. Mellom de to delene a og b er det satt inn et blad av gulaktig konseptpapir. Kapitelbåndet er i rødt og hvitt. Heftetråden er gulaktig.
TILSTAND.
Bindet er noe slitt. Noen blad er delvis løse. I legg 7 & 8 er bl. [3] og [6] helt løse, disse to løse bladene har skader særlig i ytterkant. Fra siste blad og fremover har manuskriptet vært brettet i nedre høyre hjørne (sett fra versosidene); bretten er skarpest på siste blad og kan så vidt skimtes i legg 17 & 18. Jf. manuskript 2 nedenfor. Det finnes enkelte tilfeller av blekksmitte, en del skrukker og mindre flekker samt mindre rifter. Særlig manuskriptets første og siste side samt første side i legg 21 er misfarvet og skitne.
PAPIR.
Papiret er gulaktig. Siden måler 169 × 214 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt. Klammer og streker i annen hånd er med blyant, til dels med blå farveblyant.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen: Skriften er overveiende rett, dels omhyggelig, dels skjødesløs, se Innhold og genetisk status ovenfor. Strykninger er gjerne utført med bølgestreker. På de første ti sidene har Ibsen brukt et system av understrekninger i tekst som ikke er replikker. Han har satt skillestrek etter hver akt. På siste side har han skrevet to linjer på tvers av skriveretningen, under den avsluttende skillestreken.
2. Julius Elias: Blyantstrekene og -klammene er satt til av ham, også de med blå blyant, se Innhold og genetisk status ovenfor. Elias (1861–1927) var tysk litterat, kunsthistoriker og oversetter. Han har utgitt deler av manuskriptet og redegjort for det i ES 2, [113]–52 og 3, 420–30.
3. Andre: Det er uvisst hvem som har utført den senere folieringen/pagineringen og leggnummereringen.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur (Ms. 4° 1109) finnes på bindets rygg. Stempelet står også på rectosiden av fremre flyblad, på manuskriptets første side (tittelsiden) og på rectosiden av bladet mellom delene a og b, katalogsignaturen på versosiden av fremre forsatsblad og på s. 2. Signaturen Ms. 4° 1109a står på versosiden av fremre flyblad.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Biblioteket (den gang Universitetsbiblioteket) mottok det som gave fra Henrik Ibsens familie i 1906.
2. NBO MS.4° 1109B
Egenhendig arbeidsmanuskript (midlertidig renskrift). Egenhendig leggnummerering 1–27. På første leggs første side: «Første Akt.» Manuskriptet er i HU 6, 575 kalt «Annet utkast».
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Manuskriptet inneholder skuespillets tekst fra og med første akt. Tittelblad og personliste mangler. Det er overveiende omhyggelig skrevet (mer skjødesløst i deler av femte akt) og har preg av å være en midlertidig renskrift, med strykninger og med innskudd og rettelser i mer skjødesløs skrift. Manuskriptet må bygge på manuskript 1 (Ms. 4° 1109a); en del rettelser der er tatt til følge. Den 20. februar 1869 skriver Ibsen til Hegel at arbeidet med stykket er nesten ferdig, «saa begynder Renskrivningen, og jeg haaber da at kunde sende Dem en Akt hver Uge». Den 28. februar skriver han til Hegel at han samme dag har fullført sitt «nye Lystspil» og skal sende renskriften (dvs. trykkmanuskriptet) av første akt om åtte dager. Ibsen har ført inn 28. februar 1869 som sluttdato etter siste akt i manuskript 1. Han må, ifølge de to brevene, ha regnet med at manuskript 2 ville være trykkmanuskriptet, men det må han ha gitt opp underveis, jf. manuskript 3 (trykkmanuskriptet) nedenfor. Flere steder (legg 13, bl. [4]r; legg 19, bl. [4]v; legg 25, bl. [3]r) har Ibsen notert hvor langt han er kommet i skrivingen av trykkmanuskriptet. På legg 12, bl. [1]r og legg 13, bl. [2]r er det, trolig av Julius Elias, skrevet inn sidetall som gjelder de trykte utgavene 1874–95. Det finnes noen skarpe blyantklammer som er satt der av Elias, jf. manuskript 1.
DATERING.
ES (3, 423) viser med grunnlag særlig i personnavnene at manuskriptet må være skrevet akt for akt etter at de tilsvarende aktene i manuskript 1 var ferdige, jf. Innhold og genetisk status i beskrivelsen av manuskript 1 ovenfor. Stensgaard heter Stenborg i de to første aktene i begge manuskriptene. Selma heter Margrete i første akt i begge; i annen akt i manuskript 2 har Ibsen ved de to første forekomstene først skrevet Margrete, men ved radering rettet dette til Selma og siden bare brukt Selma (legg 7, bl. [1]). Derimot er Ringdal allerede i første akt i manuskript 2 (legg 3, bl. [2]r) blitt «Værksforvalter», umiddelbart rettet fra mellomformen «Værksfuldm»; på tilsvarende sted i manuskript 1 (s. 13) er han «Amtsfuldmægtig». ES viser også til at det i manuskript 1 er forholdsvis lang tid mellom dateringene ved slutten av en akt og begynnelsen av neste (se Datering i beskrivelsen av manuskript 1); pausen kan forklares ved at Ibsen brukte tiden til å renskrive akten. Første akt i manuskript 2 er følgelig skrevet mellom 26. oktober og 12. november 1868, annen akt mellom 27. november og 10. desember, tredje akt mellom 19. desember 1868 og 10. januar 1869, fjerde akt mellom 25. januar og 4. februar, og femte akt etter 28. februar 1869. At Ibsen slik utarbeidet to stadier parallelt, kjennes tidligere fra arbeids- og trykkmanuskriptene til Peer Gynt (jf. HIS 5k, 618, 623).
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av 27 legg à fire blad (to dobbeltblad), i alt 108 blad. Ibsen har nummerert leggene 1–27 i øvre venstre hjørne av hvert leggs første side. De tre siste sidene i legg 27 er blanke, alle andre sider er beskrevne. Manuskriptet er bundet inn sammen med manuskript 1 (Ms. 4° 1109a), se beskrivelsen av dette (avsnittet Mengde, struktur og rekkefølge) angående bindet. Foran Ms. 4° 1109b er det satt inn et blad, limt sammen med første leggs første side langs falsen.
TILSTAND.
Bindet er noe slitt. Innbindingen har ført til tap av tegn(deler) ved linjeslutt på noen versosider. En del blad/dobbeltblad er delvis løse. I legg 20 er bl. [2] helt og bl. [3] nesten helt løst. Fra første blad av har manuskriptet vært brettet i nedre venstre hjørne (sett fra rectosidene); bretten er skarpest, med rift, på første blad og kan så vidt skimtes i legg 8. Manuskript 1 har en tilsvarende brett bakfra, også bladet mellom de to delene a og b har denne bretten. En liten bit av papiret fra siste blad i legg 14 er klebet fast til første side i legg 15, slik at biten dekker en bokstav. Det tilsvarende papirtapet i legg 14 har ikke medført teksttap; det er reparert med gjennomsiktig papir på leggets bl. [4]r. Også i legg 6 er en liten bit av papiret på siste side klebet til første side i neste legg (7), med tap av et tegn ved linjeslutt i legg 6. Særlig første side i legg 1, siste side i legg 26 samt første og siste side i legg 27 er misfarvet og skitne. Det finnes en del flekker, blant annet en større blekkflekk på første side i legg 12, samt noen mindre rifter.
PAPIR.
Papiret (samme som i manuskript 1) er gulaktig. Siden måler 169 × 214 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt. Klammer og sidetall i annen hånd er med blyant.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen: Skriften er overveiende rett / svakt venstrehellende og for det meste omhyggelig med mer skjødesløse innslag, se Innhold og genetisk status ovenfor. Strykninger er gjerne utført med bølgestreker. På første side (bare her) har han brukt et system av understrekninger i tekst som ikke er replikker. Han har satt skillestrek etter første, fjerde og femte akt.
2. Julius Elias: Noen sidetall og klammer er satt til av ham, jf. Innhold og genetisk status ovenfor og beskrivelsen av manuskript 1. Han har utgitt deler av manuskriptet og redegjort for det i ES 2, 122–54 og 3, 421–24, 431–34.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur (Ms. 4° 1109) finnes på bindets rygg. Stempelet står også på rectosiden av fremre flyblad, på rectosiden av bladet mellom delene a og b og på første side i legg 1, katalogsignaturen på versosiden av fremre forsatsblad. Signaturen Ms. 4° 1109b står på versosiden av bladet mellom delene a og b.
PROVENIENS.
Proveniensen er som for manuskript 1.
3. KBK COLLIN 262, 4°, II.1
Egenhendig trykkmanuskript. Ett bind. Egenhendig leggnummerering 2–17. Senere ufullstendig foliering/paginering. På første side: «De unges Forbund. / Lystspil / i / fem Akter / af / Henrik Ibsen. / 1869.»
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Bl. [1]r tittelside, bl. [2]r tittelen, bl. [2]v «Personerne», deretter skuespillets tekst med lakune i fjerde akt på grunn av to tapte blad. Lakunen tilsvarer HIS 6 fra og med 
til og med . Lakunen er ikke nevnt i HU 6. For øvrig er teksten fullstendig, med noen rettelser. Enkelte steder er opprinnelig tekst radert ut før nytt er skrevet over. Settermarkeringer og merker etter svertede fingre viser at manuskriptet har vært brukt som trykkforelegg. Manuskriptet er skrevet på grunnlag av manuskript 2 (NBO Ms. 4° 1109b), Ibsen har noen steder der notert hvor langt han er kommet i forsendelsen (og dermed utskrivingen) av trykkmanuskriptet (se Datering nedenfor). Det finnes enkelte streker og kryss osv. som trolig er i andre hender. På bl. [6]r i legg 14 er det satt en strek for å markere en skrivefeil.
til og med . Lakunen er ikke nevnt i HU 6. For øvrig er teksten fullstendig, med noen rettelser. Enkelte steder er opprinnelig tekst radert ut før nytt er skrevet over. Settermarkeringer og merker etter svertede fingre viser at manuskriptet har vært brukt som trykkforelegg. Manuskriptet er skrevet på grunnlag av manuskript 2 (NBO Ms. 4° 1109b), Ibsen har noen steder der notert hvor langt han er kommet i forsendelsen (og dermed utskrivingen) av trykkmanuskriptet (se Datering nedenfor). Det finnes enkelte streker og kryss osv. som trolig er i andre hender. På bl. [6]r i legg 14 er det satt en strek for å markere en skrivefeil.DATERING.
På tittelsiden «1869.» Ibsen sendte manuskriptet porsjonsvis til Hegel etter som det ble ferdigskrevet: «første Fjerdepart» 14. mars, så en porsjon 25. mars, «tredje Ladning» 7. april og «Resten» 2. mai, ifølge Ibsens brev til Hegel 14. mars, 7. april og 2. mai 1869 (jf. Tilblivelse ovenfor). Jf. om dateringen av manuskript 2 ovenfor; manuskript 2 var trolig ferdig før han begynte på trykkmanuskriptet. I manuskript 2 (se Innhold og genetisk status i beskrivelsen av dette) hadde Ibsen notert at han i «2den Forsending» hadde sendt til og med legg 8, i «3die Forsending» de neste fire leggene, i «4de Forsending» de fire neste (til og med legg 16). Men siden han i brevet 2. mai uttrykkelig sier at han sender «Resten», må han ha inkludert det siste legget, uten at det er notert i forelegget. Om datering av fjerde akt på grunnlag av en endring som kan skyldes en tale i Stortinget 12. mars 1869, se Tekstkritisk redegjørelse, avsnittet Øvrige tekstkilder.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av 17 legg i ett bind. Leggene [1]–11, 13–16 har seks blad (trolig tre dobbeltblad), legg 17 ti. Legg 12 må ha hatt seks blad, men de to midterste bladene mangler; det kan se ut som de er blitt borte etter at manuskriptet ble bundet inn. Det totale antall blad er derfor nå 104. Lauritz Nielsen (1943, 181) oppgir 106 blad. Ibsen har nummerert leggene (ikke det første) i øvre venstre hjørne av hvert leggs første side. Det finnes dessuten senere foliering/paginering (ikke Ibsens): I legg 14 er bl. [5]r merket 1 og [5]v merket 2, totallet er strøket over, bl. [6]r er merket 2. Hele legg 15 er foliert a–f, bl. fv dessuten merket 1; legg 16 og 17 er så foliert sammenhengende 2–17, med tallet 8 også på versosiden av bl. 7. Versosiden av bl. 1 (tittelbladet) og av manuskriptets siste blad er blanke, alle andre sider er beskrevne. Innbindingen er trolig besørget av Jonas Collin. Bindet måler ca. 148 × 214 mm. Rygg og hjørner er i brunt skinn; bindets innhold er angitt med gulltrykk på ryggen, som også har striper i gull- og blindtrykk. Permene er trukket med fiolett shirting. Forsatspapiret er gråbrunt. Snittet har svake blålige spetter. Heftetråden er gulaktig.
TILSTAND.
Bindet er noe slitt. Bokblokken er beskåret. Det har bare i liten grad gått ut over leggnummerering og paginering, men teksten går mange steder helt ut til ytterkanten av bladet, noen steder med tap av bokstaver eller skilletegn. Innbindingen har ført til tap av enkelte tegn(deler) mot indre marg. De to midtre bladene i legg 12 mangler, jf. Mengde, struktur og rekkefølge ovenfor. Noen blad er i ferd med å løsne fra ryggen. De to siste bladene i legg 16 er helt løse. Det finnes noen flekker og noe misfarving.
PAPIR.
Papiret er gulaktig. Siden måler ca. 138 × 209 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort. Settermarkeringene, den senere folieringen samt enkelte streker og kryss er med blyant. Korrekturstreken på bl. [6]r i legg 14 er med blå blyant.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen: Skriften er rett/venstrehellende og omhyggelig. Han har brukt et system av understrekninger i tekst som ikke er replikker, og satt skillestrek etter aktene.
2. Andre: Settermarkeringene. Det er uvisst hvem som har utført den senere folieringen/pagineringen, hvem som har skrevet inn kryss osv. med blyant, og hvem som har satt korrekturstreken.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel finnes på tittelsiden og på versosiden av manuskriptets siste tekstside. Katalogsignaturen finnes på innsiden av forpermen. Tittelsiden er stemplet «Den Collinske Manuscriptsamling». På bakpermen er det limt en lapp med tallet 875, strøket over og erstattet av 262.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Det Kongelige Bibliotek, København, som del av bibliotekets Collinske Samling. Ibsen hadde gitt sitt samtykke til at hans forlegger Frederik Hegel kunne avlevere trykkmanuskriptene til Edvard og Jonas Collin (L. Nielsen 1943, XXXI). Ordningen kan ha blitt etablert i 1870. Den 4. januar det året skrev Ibsen til Jonas Collin:
Hvad de omhandlede Manuscripter betræffer, saa anser jeg mig ikke som ejendomsberettiget till disse. Men dersom Cancelliraad Hegel er villig till at afstaa dem, saa er det en Selvfølge at jeg vil betragte det som en Ære at faa dem indlemmede i Deres Herr Faders Samling.
Om dette trykkmanuskriptet var blant de «omhandlede», vites ikke.4. NBO MS.8° 1937A
Egenhendig liste (arbeidsmanuskript) med forslag til rollebesetning for førsteoppførelsen på Christiania Theater 18. oktober 1869. En ytterside av et dobbeltblad. Overskrift: «Rollebesættning.»
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Manuskriptet inneholder listen over stykkets personer samt etterfølgende opplysning om hvor handlingen foregår, med forslag om rollebesetning, med rettelser. Skriften (se nedenfor) viser at det er snakk om et utkast. Listen må gjelde førsteoppførelsen, da ble noen av disse skuespillerne brukt, men ikke alle, jf. Oppførelse ovenfor. Listens innhold svarer til listen over «Personerne» i trykkmanuskriptet og førsteutgaven, men formuleringene er til dels annerledes, så den kan ikke være skrevet av etter disse. I manuskript 2 mangler personlisten, men navnene i listen svarer ikke til listen i manuskript 1, som er grunnlaget for 2, heller ikke til navn og titler i de første replikker i manuskript 2; manuskript 4 er dessuten mer skjødesløst skrevet enn det meste av manuskript 2 (jf. Skrift nedenfor). Også opplysningen om stedet for handlingen har avvikende ordvalg («sydøstlige» for trykkmanuskriptets og førsteutgavens «søndenfjeldske», «søndenfjeldske» også i manuskript 1). Manuskript 4 kan dermed hverken være den manglende listen i manuskript 2 eller være skrevet på grunnlag av kjente manuskripter. Det kan tenkes at Ibsen har skrevet etter hukommelsen, eller at han har brukt et kassert blad fra et arbeidsmanuskript, jf. Tekstkritisk redegjørelse ovenfor, under Øvrige tekstkilder. Ut fra skriften og blekkfarven synes navnene på skuespillerne å kunne være skrevet samtidig med rollenavnene, ikke føyd til senere. Det er sannsynlig at listen er utkast til et (nå tapt) brev til Christiania Theater, omtalt i Ibsens brev til Hegel 16. juni 1869, jf. HIS 12k, 427; i så fall er det skrevet senere enn trykkmanuskriptet. På dobbeltbladets andre ytterside (bl. [4]) står utkast til en redegjørelse for Kejser og Galilæer.
DATERING.
Manuskriptet kan være skrevet før 16. juni 1869, jf. Innhold og genetisk status ovenfor.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av ett dobbeltblad. Listen står på den ene yttersiden, med venstre marg mot falsen, slik at denne teksten trolig er skrevet før det som står på siste ytterside (der er teksten skrevet samme vei som listen, med høyre marg mot falsen). De to midtre sidene i dobbeltbladet er blanke.
TILSTAND.
Manuskriptet har vært brettet, som for å passe i en konvolutt. Det er noe misfarvet og har flekker.
PAPIR.
Papiret (samme som i manuskript 1 og 2) er gulaktig. Siden måler 170 × 213 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt.
SKRIFT.
Skriften er overveiende rett og noe skjødesløs. De siste fire linjene i personlisten, opplysningen om hvor handlingen foregår, samt en tilføyelse i venstre marg er skrevet svært skjødesløst.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på dobbeltbladets fjerde side (siden med tekst angående Kejser og Galilæer).
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Biblioteket (den gang Universitetsbiblioteket) kjøpte det av Henrik Ibsens arvinger i 1968–69. Det var i 1956 innlevert til biblioteket av Halvdan Koht.
5. NBO MS.8° 1924
Trykt eksemplar av annen utgave av De unges Forbund (1869), med rettelser av Ibsen og andre til tredje utgave (1874), brukt som trykkmanuskript til denne.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Eksemplaret er gjennomrettet. Rettelsene er hovedsakelig ortografiske, i samsvar med Ibsens norm fra 1870 av (jf. Tekstkritisk redegjørelse ovenfor, avsnittet Øvrige tekstkilder), og er for det meste markert ved streker og tegn i selve teksten, i færre tilfeller ved korrekturer i margen (disse gjelder bokstaver og hele ord). Hele ord synes å være egenhendige, mens de gjennomgående rettelsene kan være utført av Sigurd Ibsen. Ifølge Bergliot Ibsen (1948, 24) leste han allerede som elleveåring korrektur på sin fars bøker. Det lar seg ikke påvise i detalj hvem som har skrevet hva. Jf. rettelser i eksemplarer av Hærmændene paa Helgeland (HIS 3k, 227), Kjærlighedens Komedie (HIS 4k, 134), begge fra 1873, og Peer Gynt (1874) (HIS 5k, 625). På tittelsiden har August Larsen (se Hender og skrift nedenfor) rettet utgave- og utgiveropplysninger. Settermarkeringer og merker etter svertede fingre viser at eksemplaret har vært brukt som trykkforelegg.
DATERING.
Rettelsene må være utført mellom 10. og 28. februar 1874. Ibsen nevner behovet for ny utgave av De unges Forbund i brev til Hegel 10. februar og sier at han «om kort tid» skal sende boken i rettet stand. Den 28. februar skriver han til Hegel at han samtidig med brevet sender et rettet eksemplar.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av ett bind (trykt bok). Boken har 225 paginerte sider. Pagineringen begynner med tittelsiden (s. [1]) og løper fra 6 til 225, med utelatelse av sidetall ved begynnelsen av aktene. Versosiden av tittelbladet (s. [2]) og siste side (s. [226]) er blanke. Noen blad, bl.a. s. 117–24, har ujevn nedre kant som synes klippet eller skåret. Bindet måler ca. 120 × 178 mm. Rygg og hjørner er i brunt skinn; bindets innhold er angitt med gulltrykk på ryggen, som også har dekorasjoner i gull. Permene har overtrekkspapir marmorert i brunt og gult med innslag av grønt. Forsatspapiret er gulaktig. Kapitelbåndet er i rødt og hvitt. Snittet er rødspettet. Heftetråden er gulaktig.
TILSTAND.
Bindet er noe slitt. Bokblokken har vært foldet på langs. En liten bit av papiret (uten tekst) fra s. 15/16 er klebet fast til s. 17, og s. 225 har et lite hull (rift). Det finnes mange fingermerker, også andre flekker. Papiret er stedvis misfarvet.
PAPIR.
Papiret er gulaktig. Siden måler 112 × 172 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Alle Ibsens (og Sigurd Ibsens) rettelser er utført med blyant. August Larsens rettelser er med sort blekk. Settermarkeringene er med blekk og blyant.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen: Hele ord er venstrehellende og omhyggelig skrevet. Korrekturtegnene er tydelige.
2. Sigurd Ibsen: Jf. Innhold og genetisk status ovenfor om usikkerhet. Korrekturtegnene er tydelige.
3. August Larsen: Hans skrift på tittelsiden er tydelig. August Larsen (1843–1906) var dansk bokhandler; han var ansatt i Gyldendals forlag fra 1863 og utførte korrekturtjenesten på Ibsens manuskripter. Hans håndskrift finnes blant annet i hans brev til Ibsen (NBO Brevs. 200).
4. Settermarkeringene.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel finnes på ryggen og på rectosiden av fremre forsatsblad, katalogsignaturen på innsiden av forpermen.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Det ble overført til Håndskriftsamlingen fra det daværende universitetsbiblioteks Norske avdeling i 1956.
